<Siste endringer ><Reisebrev> <båt. utstyr, erfaringer> <Mannskapet> <Reiseruten> <Tips & vink> <Lenker> <Video>

 

Tips og vink: Forberedelser til langtur
- og noen klager

For de fleste er en langtur på et år eller mer i egen båt et stort prosjekt. Det er mange ting som må gjøres og tas
hensyn til. Vi imøteser tilbakemeldinger fra andre med erfaringer innen disse områdene.

Utstyr - kjøpe tollfritt:


En ting er valg av utstyr (se egen side), noe annet er hva man må betale. Mye av det utstyret man tar ombord er ikke interessant i hjemmelige farvann. Det er høyst rimelig å prøve å spare mva. Selger man det til neste langturseiler når man kommer hjem slipper man også å momse det inn. Skal man være ute en stund er det mulig å handle momsfritt, men det er ikke så liketil. Her er noen mulige fremgangsmåter oppdatert januar 2008 . Merk at tollbestemmelsene ikke synes helt klare, så her kan det forekomme forskjellig praksis. Det følgende er min beste fortolkning av et brev mottatt fra Tollregion Oslo og Akershus:

Hvis du er norsk med norsk adresse og ønsker å handle i Norge er det en viss utfordring. Det du kan oppnå synes å være refusjon i ettertid. Du trenger en adresse i utlandet, evt. at norsk tollvesen sjekker ut båten når du forlater Norge. Vi har selv gjort begge deler. PT har vi benyttet "cruising" tillatelse for Madeira, New Zealand og Australia. Men som sagt, praksis synes å variere.
I et tilfelle møtte jeg argumentet at båten ikke er et kommersielt fartøy og at vi derved ikke kunne kreve fritak for mva.

Du er i alle fall avhengig av å handle i en forretning som er villig til å gjøre papirarbeidet.
Jeg har selv hørt en del rykter om at det kreves adresse i utlandet. Dette antar jeg kun gjelder dersom du skal handle mva fritt noe som ikke helt er det samme som å få refusjon i ettertid.
Jeg har også opplevd at tollvesenet aksepterer en dokumentert adresse til båten i utlandet .

Jeg har selv handlet en del utstyr i Sverige og de samme regler og forutsetninger gjelder i prinsippet også da. Forskjellen er da at norske tollmyndigheter kan utstede den nødvendige bekreftelse på at utstyret er utført fra EU til "ship in transit" hvis båten reiser innom for eks. Kristiansand . Forutsetningen er da selvfølgelig at du er på vei ut av norsk område og i prinsippet ikke skal direkte tilbake til EU.

top

Forsikring av båten : NY 26.09.08


Å forsikre en båt som skal på langtur er ikke lengre verken enkelt eller billig.

Necessity er nå forskret i det britiske Velos Insurance. Se også http://www.velosinsurance.co.uk/
"World Wide" er premien pt NZD9340 for verdi NZD500.000, med en egenandel på NZD15.000,-, 3rd party NZD2.000.000
Selskapet er noe billigere enn Admiral, men for oss var det avgjørende at de var noe mer fleksible i forhold til potensiell syklon/hurricane områder. Dette er også et britisk selskap, men vi har av praktiske årsaker tegnet via en agent i New Zealand. Det samme gjelder for tilbudet fra Allianz under.

GH Insurance, Edward William Marine Services SL (spansk?) se også http://www.ghinsurance.com/
"World Wide" er premien pt ca. £3230 for verdi £185.000, med en egenandel på £1500,-
Vi kjenner norske båter som er forsikret her. Litte billigere, men vi er pt litt usikre på soliditet.

Også Allianz har tilbud som synes bedre enn det to er angitt under.
"World Wide" er premien pt NZD10375 for verdi NZD500.000, med en egenandel på NZD15.000,-, 3rd party NZD2.000.000

Pantaenius som tidligere var nesten enerådende har fått pepper de siste årene for å være mindre enn velvillige i enkelte situasjoner. De er heller ikke billige. Et tilbud som omfatter t/r Karibien fra november 2004 for vår båt (verdi NOK 2.000.000,- + utstyr) var på DKK 49.600,- med egenandel 30.000,-. Vi har i utgangspunktet "alle" fradragsposter med utvidet kystskipper sertifikat og ingen forsikringssaker på denne eller tidligere båter.
Tilbudet World Wide eksklusive Rødehavet var DKK 61.000,- (ser ut til å være mer nå) - oppdatering kommer snart (02.10.08)

Admiral Yacht Insurance synes å ha en bedre "deal" og etter hvert et brukbart rykte. De spesialiserer seg på forsikring av båter som deltar i ARC og andre "rallies". En polise tilsvarende den over koster ca £2500,- med en egenandel på £1500,-.
Vi har imidlertid fått det råd å lese britiske poliser ekstra grundig da de benytter litt andre prinsipper for hva som dekkes og hva som holdes utenfor.
"World Wide" er premien pt ca. £4450 for verdi £190.000, med en egenandel på £3750,-, men de aksepterer ikke alle fartsområder.

top

Reiseforsikring:


Dersom man er medlem av folketrygden (se avsnitt under):

Tilbudene variere mye. Vi mener å spare mye på å benytte Europæiske i Danmark heller enn Europeiske i Norge (ca. 40% spart?). Vår forsikring dekker medisinske omkostninger for 3 personer ombord med hjemsendelse i tilfelle av alvorlig sykdom. Ref. http://www.europaeiske.dk/ eller tlf. +45 33 25 25 25

Det synes også som om Gauda forsikring har en god ordning. Disse treffes på http://www.gauda.no evt. på telefon 24144570.

Dersom man ikke er medlem av folketrygden:

Her er ligger det en felle. Som angitt under blir man igjen automatisk medlem av folketrygden når man kommer hjem, men sykdom som er oppstått ute dekkes ikke. Ingen av de norske forsikringsselskapene synes å dekke dette gapet, og f. eks. mye brukte Gauda i Danmark dekker det heller ikke. Europæiske i Danmark kan gi full dekning (min. 6 mnd. pr. 30.01.07), men prisen er ganske stiv. International Health Insurance i Danmark har etter eget sigende en løsning som er rimeligere, men pt er jeg usikker på hva som skal til for å bli dekket også på hjemmeadressen. Se http://www.ihi.com/english.asp

Undertegnede tror at mange langturseilere mangler full dekning uten selv å være klar over det.

top

Medlemskap i folketrygden ved lengre tids seiling utenfor EØS:


Informasjon vedrørende jordomseilinger kan best fås fra Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU), Langkaia 1, 0150 Oslo, tlf. 23311300, e-post ffu@trygdeetaten.no. Se også http://www.nav.no/page?id=1073742941

Generelt er man fortsatt medlem av trygden dersom man er ute mindre enn ett år. Dersom man ikke er i norsk arbeid får vil man rimeligvis evt. ikke motta sykepenger. Medisinske utgifter utenfor EU refunderes ikke.

Er man ute av landet mer enn 12 mnd. eller er ute mer enn 6 mnd. pr. år i mer enn to år går man ut av norsk folketrygd. Man kan i utgangspunktet søke til FFU om frivillig medlemskap, men det er ikke gitt at en søknad blir innvilget da dette er en ordning som i utgangspunktet er rettet mot studenter, pensjonister og statens ansatte i utlandet. Dekning av medisinske utgifter innenfor EU vil da avhenge av medlemskapet.

Hvis man er medlem av Folketrygden følger det at man er avgiftspliktig av evt. inntekt.

Man må uansett sørge for å dekke medisinske utgifter utenfor EØS med en privat forsikring.

NB Hva er konsekvensene av ikke å være medlem av folketrygden?
Dersom man kommer hjem og har bostedsadresse i Norge blir man igjen umiddelbart medlem av folkedtrygden, men sykdom som har oppstått ute blir ikke dekket. Dette er en fallgruve som mange ikke er klar over. Pass på at private forsikringer også tar høyde for dette (se over)!

Noen ytelser tar det også lengre tid å opparbeide:
- Det tar ett år å opparbeide rett til sykepenger
- Det tar 3 år å opparbeide rett til uføretrygd

top

Folkepensjon, andre pensjonsordninger :


Hva man får i folkepensjon dersom man står uten arbeid et antall år er i utgangspunktet et regnestykke, som muligens er vanskeliggjort ved usikkerhet rundt pensjonsreformen. Trygdekontoret (NAV) kan imidlertid foreta en såkalt serviceberegning av fremtidig pensjon hvis man oppgir antall fremtidige år uten inntekt.

top

Keep in touch: oppdatert juni 2010


Vi vil prøve å orientere om de billigste og beste metodene for kommunikasjon med hjemlandet. Noen tips har vi fått fra andre og noen erfaringer har vi selv. Se også siden om båtens utrustning.

Mobiltelefoner
Mobiltelefoner kan være svært kostbare og med norsk sim kort bataler du også for oppringninger fra for eks. telefonselgere i Norge. Vi har tidvis benyttet lokale kontantkort for inngående og vårt norske mobilabonnement for utgående. Selv da har vi hatt noen dårlige opplevelser. Bruker du Telenor fra enkelte steder i Karibien (eks. St. Marten) så koster dette mer en å benytte Iridium satelittelefon.

Skype...
er vår favorittløsning når vi er langt hjemmenifra. Dette forutsetter tilgang via bredbånd for egne maskin noe som relativt ofte er tilgjengelig. Mange steder får man også WI-FI (se under) i marinaene noe som gjør det mulig å sitte i båten å ringe hjem via Skype. Det finnes nå også en del PDA'er samt noen få mobiltelefoner som via Windows løsninger kan tilby Skype. Litt avhengig av abonnementstype kan det også være lønnsomt å benytte Skype via en EDGE eller 3G løsning på mobilnettet.
Skype er en rimelig IP telefoni løsning, gratis dersom an ringer til en annen PC som også har Skype. Ringer man til en vanlig telefon betaler man stort sett lokaltakst på stedet man ringer til.

Vi har nå også tatt i bruk en ny Skype mulighet. Ved hjelp av enkelte nye mobiltelefoner kan man benytte en kombinasjon av WiFi og Skype. Dette gir en fantaskisk mobilitet og kostfri interkontinental telefonering. Selv har vi anskaffet en telefon at typen qtek (htc) Tytn. Foruten quadband har den også EDGE og 3G. På New Zealand vil vi teste Skype sammen med 3G.

GPRS, EDGE og 3G
GPRS kortet gav oss i perioder tilgang til Internet i båten. Vi har et Telenor abonnement og det fungerte godt til og med Spania. I motsetning til Netcom fungerer det ikke i Portugal (vi har også et Netcom abonnement ombord, og vi har testet med samme telefonkort i maskinen). Å få noen forklaring fra Telenor er håpløst, så alt er som vanlig der i gården.
Vi vil teste ut EDGE og 3G løsninger når vi kommer tilbake til New Zealand februar 2007 via PC og vår nye mobiltelefon (htc TyTN). For dette formålet vil vi benytte vårt Vodaphone abonnement.

Tilgang til Internet
WI-FI (trådløst bredbånd) finnes det en del av:
På Madeira har de det på mangt torg som en offentlig tjenste som pt er gratis.
Marinaene i Karibien er flinkere til å benytte denne løsningen enn i Europa. Hjemme hadde de pr. 2005 ofte reklamert med slik tilgang, men denne har enten ikke fungert etter forutsetningene eller har vært basert på abonnementsordninger som er uaktuelle for båter på gjennomreise.
Mange restauranter og barer på begge sider av atlanteren og i Stillehavet har WI-Fi, i enkelte tilfeller gratis for sine gjester.
De fleste steder er det mange internett kafeer som kan benyttes. På øyene i Stillehavet er hastigheten meget dårlig (2006)
På NZ og i Australia er WiFi i marinaene nærmest en regel. Skype er i bruk på nesten alle båtene. Det kan være svært nyttig å ha en WiFi løsning med litt rekkevidde (det finnes både USB og PCMCIA varianter).
Malaysia og Filippinene er bra mange steder. Overraskende nok er Japan en av de største utfordringene, kanskje fordi alle har Internet privat.

Hva så når vi er på havet?
Iridium
oppdatert juni 2010
Iridium
har flere bruksområder:

  • Som telefon har den gratis SMS, men er forøvrig dyr i bruk. Fra land til Iridium er det sågar meget dyrt. Bra båten kan man bringe prisen ned i drøye 1$ pr. minutt ved å forhåndskjøpe tellerskritt (prøv ebay). Merk at Iridium til Iridium koster ned mot halv pris dersom du har vanlig abonnement. Vår Iridium telefon står alltid på, men det kan være nødvendig å prøve noen ganger.
  • Vår iridium blir også benyttet for e-mail. Også her finnes nå flere løsninger, og det er ikke lengre nødvendig med dedikerte abonnement som via mailAsail eller xgate, se http://www.mailasail.com/ eller
    http://www.sea-tech.com/xgate.htm
    . Begge koster litt og tilbyr også komprimering av e-mail noe som er viktig. Oppsettet er vanligvis kurant, men om PCen ikke har standard oppsett kan det være noe frustrerende.
  • Selv benytter vi nå en løsning som for oss er gratis som som vi følelsesmessig vi se fungerer bedre.
    Denne går via et program som heter Airmail. De fleste langturseilere vil kjenne til dette programmet for det benyttes av både Sailmail og Winlink. Det nye er at begge disse tjenestene (Sailmail for maritim kortbølge og Winlink for radioamatører) har etablert forbindelse til deres egne servere via Iridium. Dette er et tilbud som ikke koster noe dersom man allerede har disse tjenestene (Winlik er i utgangspunktet gratis, men man må ha er amatørlisens).
    Så langt er det min erfaring er denne tjenesten er minst like rask som den dedikerte amerikanske tjenesten som jeg tidligere har benyttet (en konkurrent til MailASail). Begge de sistnevnte koster en god del. Hastigheten er kanskje ikke så uventet siden Airmail for kortbølge er kjent for å ha meget effektiv komprimering. Det synes også som om oppkopling via Iridums ”PPP Data Service” er svært rask.
    En annen fordel etter min erfaring er at oppsettet er meget enkelt (en komplett oppskrift finnes på både Sailmails og Winlinks nettsider, ref. bl.a. http://www.sailmail.com/ - søk på Iridium).

Inmarsat C
er svært pålitelig, men lange e-mails koster en del. Dessuten er inngående til båten kun åpent fra forhåndsdefinerte e-mail adresser.
SSB
Vi sender også e-mail via SSB og et Pactor modem. Selv benytter vi SailMail for dette formålet. Sailmail virker via de maritime bølgebåndene og koster $250 pr. år. Da har man 90 min mailtilgang pr. mnd. som er mer enn nok for å hente værmeldingsfiler (grib), men for lite for å sende lange personlige e-mails.
Enda bedre er det om man har en radioamatørlisens. Winlink (amatør) har 10 ganger flere stasjoner i verden enn Sailmail (kommersielt) og har ingen begrensning i overføringstid. Dessuten er Winlink gratis i bruk. Nye stasjoner er stadig under opparbeidelse da Winlink blir brukt av særdeles mange forskjellige brukeregrupper, men hovedsakelig seilere. Se www.zs5s.net for mer informasjon om hva som er tilgjenglig for seilere. winlink.org inneholder mer genrell informasjon.
Både Sailmail og Winlink benytter et program som heter AirMail. Dette kan lastes ned fra SailMails nettside.

Oppsummering:
Vi blir spurt nå og da om hva man bør velge siden Iridium, Inmarsat og SSB har overlappende funksjonalitet. Dette er mye smak og behag. Om det er sikkerhet som er viktigst vinner Inmarsat klart. Om du er ute etter det sosiale i å holde kontakt med andre båter vinner SSB. Slik sett blir SSB viktigere på svært lange reiser. I Stillehavet synes vi SSB er et "must". Det finnes mange SSB "nett" blandt seilere hvor man kan "chatte" og utveskle informasjon i til avtalt tid. Iridium faller et sted imellom. Vi har benyttet den til og fra andre båter, men dette er ikke noe medium for lange samtaler. Iridium (f.eks Motorola 9505 eller nyere) med en datapakke og nødvendig komprimeringsprogramvare (f.eks. Mail@Sail) blir et stadig bedre alternativ hvis man ikke er avhengig av det sosiale aspektet.

Alle disse systemene er kostbare, men det skal være mulig å skaffe det meste brukt.

top

Utstyr for værmeldinger


Alternativene er mange, og alt kommunikasjonsutstyr som er beskrevet over kan benyttes. Dessuten også

Navtex:
Gir tekstlige værmeldinger når du er nær kysten i Europa eller deler av Amerika. Dersom du stiller inn riktig kommer værmeldinger og navigasjonsvarsler stort sett av seg selv. Meldingene har imidlertid kort horisont, stort sett 24 timer og av og til også for de neste 24. Det virker som om både Portugisiske og Spanske stasjoner av og til glemmer å sende ut sine meldinger, i alle fall på engelsk. Det raser inn med navigasjonsvarsler, men værmeldingen uteblir. Strømforbruket for de fleste Navtex stasjoner er minimalt.

Inmarsat C:
Værmeldinger og navigasjonsvarsler kommer gjevnt og trutt, men ikke forvent noe for Nordsjøen eller Irskejøen. Det ser ut til at en eller annen "policy" forhindrer dette (idiotisk). Meldingene ligner på Navtex i formen, men regulariteten er bedre og dekker dessuten alle store havområder. Igjen er tidshorisonten for meldingene litt for kort etter undertegnedes mening.

Værfaks (weatherfax):
Tas ned på SSB via et slags MODEM (demodulator). Også Pactor modem håndterer væraks. Det finne mange tilgjengelige programmer for dette og fortsatt en god del stasjoner som sender ut (amerkanske, britiske, tyske, australske, New Zealandske). Dette er et gammelt analogt system som nok på sikt vil forsvinne, men det er fortsatt svært populær. I Stilehavet har vi hatt særlig glede av disse. Kartene sendes ut bl.a. som synoptiske kart eller med vindpiler inntegnet. Stort sett gis meldinger for opp til 120 timer fremover. De fleste av disse kartene kan også hentes ned via Internet. Det enkleste programmet å benytte synes å være Getfax som automatisk lastes ned sammen med Airmail. Man kan også benytte mer avansert programvare som bl.a. fra Xaxero. Link til frekvenser og tider for værfaks.

GRIB (.grb) filer
På mange måter det digitale motstykket til værfaks. Disse lastes ned enten som vedlegg til mail eller direkte fra Internet. Dette kan gjøres iland før avreise via Internet eller de kan bestilles som vedlegg til mail via SSB moden (Pactor), via Inmarsat C eller Iridium. Disse filene behøver et program for å leses. Mer avanserte kartprogram for PC gjør dette eller man kan benytte et dedikert program, eks. viewfax.exe. Se også SailMail og www.saildocs.com
Mer spesifikt se informasjon på http://www.saildocs.com/gribinfo Saildocs leverer gribfiler gratis ved at man sender e-mail i et stanard format.

 

top

 

Om installasjon av utstyr og programvare:


Installasjon av kortbølgeradio vil som regel bli beskrevet av leverandør. Det følgende er noen punkter man bør ha i bakhodet:

  • Antennetuner plassers så nær antennen som mulig. Bruk egnet kabel fra antennetuner til isolert akterstag. Hvis koaks benytter må skjerming og kjerne kortsluttes i begge ender.
  • Jordingsplater plater knyttes til antennefuner fortrinnsvis med kopperbånd og så nær antennetuner som praktisk mulig.
  • Dersom motor ikke er elektrisk isolert (som regel tilfelle i større båter?) bør man benytte an kapasitans mellom antennetuner og jordingsplater (i Necessity har vi 10 kapasitanser à 0.01uF i parallell). Dette er for å unngå korrosjon.


Installasjon av AirMail for SailMail (det meste av oppskriften er den samme også for Winlink):

  • Først trenger man et abonnement. Søknadskjema finnes på nettsiden til SailMail. Pris $250US pr. år.
  • Gå til Downloads på SailMails nettside. Velg AirMail software for SailMail Følg oppskriften.
  • Du vil høyst sannsynlig også ønske å laste ned / innstallere et lite tilleggsprogram som viser "Propagation". Dette finnes på samme AirMail side. Det kan tenkes du også vil laste ned USB drivere for ditt Pactor modem dersom du har PTC-IIusb
  • Du kommer nå til setup av AirMail. Det skal bl.a. settes en del parametre avhengig av status for Pactor modem. Det finnes en utmerket beskrivelse under "Installing and Setting-Up the Software" som ligger under SailMail Primer. Følg denne til punkt og prikke.
  • Bruksanvisningen og mya annen informasjon får man ved å laste ned Sailmail Primer. Denne er bra så følg den til punkt og prikke.
  • Når du får svar fra SailMail om at de har godtatt ditt abonnement kan du teste installasjonen ved å starte Airmail3.
  • Noen hint:
    For å be om GRIB filer fra Sailmail benytter man <Catalogs> som man finner under <Window> i meny systemet (lett kryptisk).
    <Propagation> finner man under <View>
    Systemet kan også kjøres via Internet og virker da på nøyaktig samme måte som om man kjører over SSB. Du kobler deg opp ved hjelp av "lyn" symbolet.
  • Gi tilbakemeldinger

Installasjon av Pactor IIxxxx modem

  • Det viktigste er å ha de riktige kablene tilgjengelig. Dersom dette er gjort så skulle resten gå av seg selv. Pass på at du har riktig COM port slik at du faktisk kan få kontakt.
  • Vårt modem er en ex som får "power" fra SSB radioen. Dette sies å være det beste siden modemet på ha input fra SSB radioen for å gå gjennom oppstartssekvensen.
  • Vår Pactor IIex kan ikke motta og formidle frekvenser fra Airmail programmet. Vi stiller frekvenser direkte på SSB radion. Dette er ikke noe stort problem siden vi kan lagre 99 frekvenser på radion. Merk imidlertid at vi også kunne valgt å styre frekvensene på radion direkte fra PC'en via en COM port til radions CI-V inngang. Du må ha en CI-V kabel (påpekt av Geir T. Christiansen i Sirdal).

Installasjon av Pactor III for kommunikasjon via SSB radio / Airmail.

  • Pactor III er en raskere protokol for kommunikasjon som vi nå vil teste ut. Hastighet kan bety mye for hva man får gjennom via SSB.
  • Merk at dette er basert på "firmware" som allerede er installert i alle Pactor II modem'er (av nyere dato?). Når man kjøper et nytt Pactor IIex eller lignende vil det kjøre Pactor III protokoll de 20 første oppkoblingene dersom mottaker benytter Pactor III protokoll (det skjedde antagelig hos oss uten at vi var klar over det).
  • Det man deretter trenger er en lisens som koster ca. Euro 150,-, Send inn skjema på http://www.scs-ptc.com/pactor.html Det må oppgis et "electronic serial number" som står bak på ditt modem.
  • Etter et par dager mottar du lisensnr. pr. e-mail fra Pactor
  • Merk at du bør har Airmail v. 3.3 eller senere (den kan evt. lastes ned fra Sailmail). Årsaken er at siste versjon av "firmware" for Pactor kommer sammen med denne versjonen.
  • For å oppdatere modemet må du koble opp til PC'en og starte modemet. Start Airmail og åpne "Terminal Window" (blå globus) og sjekk at du har kontakt.
  • Åpne "Tools" og "PCT-II Firmware". Dersom du har lastet ned Airmail 3.3 eller senere vil siste versjon av "firmware" vises automatisk, og det er bare å følge instruksen. Selve nedlastingen til modemet tar litt tid og medfører mye blinking på modemet. Nedlastingen er ferdig når modemet går tilbake til sin karakteristisk høyre - venstre skanning.
  • Da gjenstår det bare å laste ned lisensnummeret til modemet som du har mottatt fra Pactor. Undertegnede fant det enkleste å benytte "Dumb Terminal" under "Tools" i Arimail . Hele strengen inklusive LICENSE... pastes inn etterfulgt av "Enter". Modemet svarer med "Thank you.. " dersom alt har gått som det skal.
  • Airmail fungerer forøvrig som over.

top

Panama kanalen:


De fleste er klar over at Panamakanalen er et stort teknisk anlegg. Ikke alle er klar over hvor kompleks logistikk som ligger i forberedelser og i selve gjennomseilingen. Her er en gjennomgang basert på vår tur i mars 2006:

Bakgrunn:

Seilbåtene er økonomisk uinteressant for kanalmyndighetene. Et "Panamax" containerskip betaler opp mot $300.000 for en gjennomgang. En seilbåt på under 50' betaler $600, men medfører et ressursforbruk som relativt setter er langt større.

Alle båter skal ha representanter for kanalmyndighetene ombord under hele gjennomfarten. Dette er enten en los hvis båten er større enn 65', eller en rådgiver (advisor). Tilgang på rådgivere synes å være den viktigste begrensende faktor for hvor mange seilbåter som kan gå gjennom pr. dag. De fleste vil mene at dette er tullete i det bare en brøkdel av tiden tilbringes i slusene. Slik er imidlertid systemet. Fysisk plass i slusene var ikke en begrensende faktor i den perioden vi lå og ventet.

Ventetid:

Denne varierer kraftig og da vi ankom 12. mars 2006 ble det oppgitt en ventetid på 30 dager for å komme igjennom. I realiteten ventet vi i 3 uker - fortsatt mye. Mer normal ventetid er antagelig en uke. Selv om det ikke innrømmes offisielt tror vi ventetiden kom av 3 faktorer:

  1. Høysesong
  2. Like etter karneval (de fleste som arbeider på kanalen tar fri en uke og trenger en uke for å komme seg).
  3. Blue Water Rally gikk gjennom med 35 seilbåter uke 8 og medførte en kraftanstrengelse for kanalens personell.

Ventetiden kan kuttes til et minimum ved å benytte los i stedet for rådgiver. Dette koster imidlertid $2250 (2006) så da begynner det å bli dyrt. Da er man gjennom på noen dager. Et råd må være å unngå mars mnd. om man kan og evt. komme i god tid før karneval. Man kan evt. vente til april.

Det ser pt ikke ut til å være mulig å gjøre forhåndsbestillilnger, men dette sjekkes nærmere.

Agent eller hjelper:

Noen benytter agent og hevder at dette får det hele til å gå litt raskere. Dette er muligens tilfelle siden agentene er flinke til å mase og kjenner de som setter opp transitt programmet. Jeg tviler på at dette medfører besparelse på mange dager. Det som er sikkert at man sparer seg selv en del arbeid med innsjekking og oppfølging. Faktisk tar agenten hele jobben og du kan bli på båten og vente. Prisen er vel $300,-. Dersom man venter på forsendelser av varer/reservedeler påtar agenten seg jobben som "postkontor".
De fleste vil velge og delta i arbeidet selv, men det vil være dumt å ikke benytte hjelp. Mange båter har i tidens løp benyttet Rudi, tlf. 507-66621833. Rudi kjører deg fra kontor til kontor for ca. $15/time og kjenner "alle". Det hele tar omtrent to timer. Vi var to båter sammen så prisen ble ikke høy. Han er hyggelig og meget flink til å sørge for at byråkratiet ikke stopper opp. Han ordner også med ekstra fendere (bildekk innpakket i plast) og nødvendige liner. Ekstra fendere og lange liner kreves av kanalmyndighetene. Prisen blir $60 - 80 for å leie disse avhengig av hvor mange fendere man må ha.

Skritt for skritt:

  1. Ankomst "the Flats", ankringsstedet utenfor Colon. Stedet er ikke spesielt hyggelig og det er ikke bra hold for ankeret. I tillegg kan det blåse en god del. Man kan evt. gå til Panama Canal Yacht Club som ligger like innenfor. Ring Rudi eller agent.
  2. Rundtur til kontorene: Colon representerer det komplette samfunnsmessige sammenbrudd, og det er ikke lurt å gå i gatene om man ikke ønsker å bli ranet. Rudi kjører deg, eller agenten gjør jobben for deg.
  3. Etter at du har vært på kanalkontoret på din rundtur dukker det etter hvert opp en representant for "the Measuring Office" på båten (som regel dagen etter). Dette er oftest en blid person som selv måler båten inklusive alt utstyr, eks. vindstyringen. De fyller dessuten ut et stort anntall skjema og utsteder noen papirer.
  4. Med papirene fra "Measuring Ofiice" tar du taxi til banken som ligger like ved. Her betaler du $600 og reserverer $8-900 som er garanti for skader du måtte forvolde ved transit.
  5. Samme kveld kan du ringe til kanalkontoret (507-2724202) og få oppgitt tidspunkt for turen gjennom slusene. Dette tidspunktet er kun et anslag og selv ble vi flyttet neste 14 dager frem i forhold til den første datoen.
  6. Du må selve holde kontakt med jevne mellomrom for å få oppdateringer på tidspunktet. Ventetiden kan tilbringes på mange måter, evt. en tur opp Sagres River om man har tilstrekkelig tid. Shelter Bay Yacht Club er også et godt alternativ til "the Flats" eller Panama Canal Yacht Club. I Shelter Bay er det gratis tilgang til WI-FI og gode fasiliteter. Det er tungvint å komme til byen, men lett å komme ut i jungelen for å studere maurslukere, dovendyr, brøleaper og mange fuglearter.
  7. Som regel går seilbåter gjennom om kvelden. En rådgiver kommer typisk ombord kl. 1800. Deretter går båten mot første sluse noe som tar ca. 1 time. På veien til første sluse blir båtene ofte "raftet" sammen. Dette kan være en utfordring siden det stadig passerer store taubåter og raske "shuttle båter" som setter opp grov sjø. Pass på riggen! Få om mulig "advisor" til å gå så nær slusene som mulig før "rafting". Her går taubåtene langsommere.
  8. Typisk havner seilbåtene bak større båter. Det er betydelig turbulens når slusene fylles så "line handling" er viktig. De tre slusen opp til Gatun Lake gjøres unna på ca. 2 timer, så man kommer opp i mørket. Der finnes noen enorme bøyer som man fortøyer til. Rådgiveren går i land og du går til køys.
  9. Neste morgen kan man vente ny rådgiver ca. 0600 - 0700, men kanskje dukker de opp vesentlig senere. Vekkingen står brøleapene i jungelen rundt for. Deretter går man over innsjøen og gjennom kanalen til slusene på Stillehavsiden.
  10. Turen ned foretas oftest foran et større skip. Dette er enklere enn turen opp. I Mira Flores slusen er det et web kamera slik at venner og kjente hjemme evt. kan følge med. Rådgiveren kan som regel sørge for at kamera zoomes inn på din båt.
  11. I 4-5 tiden er man i Stillehavet og kan evt. plukke opp en bøye i Balboa Yach Club. Du ferges ut og inn med gratis "watertaxi" når man har betalt for bøya (døgnservice). Det er gratis WI-FI som dekker mye av havna.

top

Fransk Polynesia :


Å seile i fransk Polynesia medfører et lite problem om man ikke er EU borger. Man avkreves et såkalt "Bond". Dette er en garanti for at du selv kan betale hjemreisen dersom du av en eller annen grunn ikke vil forlate området pr. båt. Du har tre valg:

  1. Kjøp en refunderbar flybillett for hver person som er ombord. Dette medfører først et utlegg i perioden du er i fransk Polynesia og deretter et tap fordi refusjonen har en kostnad.
  2. Betal et beløp til de lokale myndigheter som gjør at de kan sende deg hjem for din regning. Dette beløpet er pt 195000 polynesiske frank pr. person eller Euro 1640,-. Beløpet betales i en bank og ved avreise får du pengene tilbake i polynesiske franc. Tilbakebatiling har i noen tilfeller tatt flere uker. Bankene tar fra 3500 og oppover for å utstede "bond". Deretter må du ta kurstap når du skal selge polynesiske franc for en valutta som du kan benytte videre. Omkostningene blir ganske store.
  3. Bruk en lokal agent som for et relativt beskjedent beløp garanterer overfor myndighetene og som dessuten ordner alt papirarbeid, får tak i nødvendige papirer for å kjøpe avgiftsfri diesel og som dessuten har avtaler som gir rabatt i enkelte lokale forretninger (eks. den viktigste butikken for båt- og dykkerutstyr). Vi benyttet Polynesia Yacht Services , pys@mail.pf, tlf. (689)771230. De tok ca. Franc 30000 (250 Euro) for hele pakka med 2 personer ombord, litt mindre om man ikke vil ha avgiftsfri diesel. De befinner seg i Marina Taina i Papeete, men kan også kjøre jobben pr. telefon.

Løsning 3 er langt den enkleste og utgiftene er antagelig sammenlignbare. Lå oss forøvrig håpe at norsk UD kan få fjernet denne nokså urimelige ordningen. Hvis vi skal tro hva vi hører så er fransk Polynesia å anse som del av Frankrike. Følgelig kan nordmenn ta arbeid og bosette seg her som om det var Frankrike. Det setter ordningen med Bond i et litt underlig lys.

UD svarte etter 8 mnd. at Fransk Polynesia ikke formelt er del av EU systemet og at norske myndigheter derfor ikke ville prioritere å gjøre noe med problemet.

top

Tonga:

Se også vårt innlegg på Noonsite

Dette hyggelige landet medfører av og til noen utfordringer for oss som seiler. Det gjelder spesielt i møtet med offentlige instanser. Etter møte med disse instansene på Tongatapu er vi i tvil om man bør besøke den sydligste øygruppen på Tonga. Tollfunksjonærene her er rett og slett ikke kvalifisert til å ha med seilere å gjøre. Vi tror det er bedre å sjekke ut på Vava'U og gå til Fiju evt. med en lett ulovlig mellomlanding på Ha'apai.

Årsaken til dette er at man lett kan bruke dager på toll og imigrasjon. Vi har nå besøkt Tongas offentlige kontorer 16 ganger, 11 av gangene på Tongatapu. Det er mulig vi har vært uheldig, og det er sant at dette inkluderer diverse besøk for å få tollfri diesel. Allikevel plasserer dette Tonga på en klar jumboplass bland de ca 30 landene vi har besøkt til nå. Merk at menneskene i og for seg er ganske hyggelige. Følgende beskriver omtrent tilstanden: Onsdag: "Du kan ikke få tollfri diesel før du har sjekket ut. Fredag morgen (riktignok den 13.): "Hvis du skal fylle diesel så må du komme hit til for å sjekke ut etterpå". Fredag kl. 1400 etter at vi hadde fylt diesel (i seg selv en stor byråkratisk operasjon): "Vi får ikke gjort det nå - kom igjen i morgen". Undertegnede:" men det er jo lørdag". "Det er greit, vi er her". Lørdag morgen etter å ha ventet næremer en time: "Det koster 55 panga å sjekke ut på lørdag (25US)". Ja men osv...... Diesel inkludert har vi besøkt 6 forskjellige offentlige kontorer på Tongatapu, men toll er nok den klart verste. Du tror kanskje det finnes noen beskrivelse på hvordan det skal gjøres? Når man spør om noe slikt trekker de bare på skuldrene!

Ved innsjekking på Vava'U skal man legge båten til tollkaia. Dette er den største og nesten første kaia når man ankommer Neiafu:

  1. Innsjekking i Vava'U medfører møte med 4 instanser: Imigrasjon, toll, veterinær & helse.
  2. Imigrasjon gir deg et visum som stemples i passet, normalt 1 mnd. Det er viktig at visum fornyes før det går ut. Imigrasjonsmyndighetene holder i så fall til i den største bygningen oppe i byen.
  3. Veterinærmyndighetene skal sørge for at du ikke importerer mat, dyr eller planter som er ulovlige. I praksis er disse myndighetene opptatt av å samle litt penger til myndighetene og ofte til seg selv. I vårt tilfelle var det disse som i størst grad ville ha penger til seg selv (what have you got for me?).
  4. Toll tar seg av innsamlig av havneavgift. I vårt tilfelle var de helt uinteressert i hva vi hadde med. Dette er den viktigste myndigheten å besøk når man forlater Vava'U slik at man får betalt havneavgiften (ikke særlig mye). Av og til kan man besøke dem via jolla, men til tider kreves det at man tar båten inn til tollkaia.
  5. Helsemyndighetene møter opp av og til, mest for å innkreve 25 p'anga (12US). Av og til må man imidlertid møte opp på sykehuset uten at vi helt vet hvorfor. De fleste har ingen kontakt med denne instansen.
  6. Vi har møtt alle fremstøt for innkreving av "private" penger med krav om kvittering. Dermed har kravet alltid forsvunnet. Tonga har en versjon av korrupsjon som må betegnes som "light".
  7. Når man forlater Vava'U må man oppsøke tollmyndighetene. Det er disse som tar seg av utsjekking selv om man bare skal videre til Ha'apai og Tongatapu.
  8. Dersom man ønsker å besøke Ha'apai på vei nedover til Tongatapu (anbefales) kan man sjekke ut til Tongatapu via Ha'apai. På Tangatapu synes det ikke som om noen bryr seg med hvor lang tid man har benyttet i Ha'apai.
  9. Dersom man skal besøke Ha'apai er en god Cruising Guide helt nødvendig, eks. Ken's Comprehensive Cruising Guide for the Kingdom of Tonga.
  10. Ved ankomst i Tongatapu skal man kun besøke tollvesenet som holder til nesten ute på Queen Salotes Warf.
  11. Ved utsjekking fra Tongatapu er rekkefølgen imigrasjon (inne i byen), harbourmaster (ved utkjørselen til Queen Salotes Warf) og tollvesen.
  12. Dersom man skal kjøpe tollfri diesel må man først gå til "Customs and Excise", denne gangen på innsiden av utkjørselen til Queen Salotes Warf, deretter til et annet kontor hos Harbourmaster. Dette må skje før utsjekking hos tollvesenet, selv om en person sa at det skal skje etter. Deretter kan man dra ut til BP's tankstasjon litt østover fra den samme utkjørselen for å bestille en bil til kaia. De forventer et visst volum.
  13. Hvis du er heldig kan du nå sjekke ut hos tollvesenet. De forventer at du drar umiddelbart. Avgang på Sømdag er strengt tatt ikke lovlig.

Vi er usikre på om disse reglene alltid gjelder, men det er det beste veskrivelsen vi kan få til.

top

New Zealand

Det er et antall seilguider for New Zealand. Dette er ikke et forsøk på å konkurrere med dem. Det følende er mitt personlige syn på hvor hvilke kvaliteter hvert enkelt sted har med vekt på hvor det er best å legge opp båten:

Tollbehandling:

Alle tror at all mat blir inndratt ved ankomst til New Zealand. Det var ikke vår erfaring. På en hyggelig måte inndro de riktignok all fersk mat, men vakumpakket og hermetisk mat fra stillehavsøyene, USA og Europa kunne vi beholde. Dette gjaldt også ris og spagetti samt åpnede syltetøysglass. Det hele ble gjennomført på en profesjonell og hyggelig måte.

Stedene:

Opua
er stedet de fleste ankommer New Zealand. Pr. 2006 / 2007 er det en god grunn for dette. Toll og immigrasjon er lett tilgjengelig, betjeningen er utsøkt hjelpsomme og korrekte og marinaen er hyggelig. Ved ankomst og avgang fra Opua i november/desember og i april/mai er miljøet mellom båtene aktivt, stedet har en meget bra utstyrsbutikk, og man kan få det meste gjort på båten. For øvrig er det nesten ingenting på land. Til nærmeste by, Pahia, er det ca. 2 timer å gå og nesten umulig å sykle. I Opua er man avhengig av bil om man skal bli ”boende” her mens man jobber på båten. Utenfor ”sesongene” er det temmelig dødt i og rundt marinaen.

I Whangarei
ligger en av marinaene, Town Basin Marina, midt i byen, og et par andre er i umiddelbar nærhet. Byen er på størrelse med Haugesund og tilbyr ”alt” mht båt reparasjon og vedlikehold. Det er 3-4 steder man kan ta båten på land. Prisene er behagelige, men det er sannsynlig at pengene flyr, rett og slett pga tilgjengelighet. Her kan man leve uten bil. Det meste kan ordnes til fots eller pr. sykkel. Det er til en hver tid et betydelig miljø av ”yachties” i marinaene.
River Side Drive Marina er i gå avstand og her kan man også ta båten på land.
Dockand 5 og Norsand tar båten din på land og også her står båten trygt mens man er hjemme. Man trenger muligens en sykkel for å komme til byen, men de har sine egne verksteder og en båtbutikk i området. Det meste inkl. sykler kan for øvrig kjøpes brukt og selges igjen når man drar til et minimum av kostnad. Det samme gjelder biler. Både All Marine og Stanley Marine er meget hyggelige båtbutikker. Den siste har også mye brukt utstyr.
Selv har vi hatt båten i opplag på land hos International Yacht Services, tlf. +64(0)94388800. De ligger sentralt i Whangarei, og vi er svært fornøyd med dem. Tomas (svensk / tysk) og Lilly (italiensk / sveitsisk) har virkelig passet på båten. De fikser og får tak i det meste. De følger også opp mens du er hjemme. Det siste er viktig og svært mange er blitt litt skuffet når de kommer tilbake etter en mnd. eller to i Norge. På New Zealand som i Norge har arbeidet en tendens til å stoppe opp om man ikke følger opp. Husk imidlertid på at Thomas og Lilly lever av dette og derfor tar betaling for tiden det tar å følge opp (pt 50 NZ $ timen). Uansett så vær grundig med å avtale priser på forhånd.
Ved siden av Thomas og Lilly holder Doyle Sails til. Doyle i Whangarei drives av Pelle som også er svensk og som gjorde en svært god jobb med vår nye genoa. Det kommer også godt med at seilet ble 40 prosent rimeligere enn et tilsvarende seil hjemme.

Gulf Harbour Marina:
Neste sted nedover kysten er Gulf Harbour Marina. Dette er en svær marina, og benyttes av mange Aucklendere. I 2006-2007 lå det ca. 50 utenlandske båter her, mange er ”live aboards”. Prisene er sammenlignbare med Whangarei, og miljøet blant båtfolket sies å være svært bra. Det er mange tjenester tilgjengelig i forbindelse med marinaen, men her er ingen by i umiddelbar nærhet og knapt nok en vanlig forretning. Har man en bil er det på den andre siden ikke så langt til Auckland (30-40 min.).

Auckland:
Det er flere marinaer i Auckland, City of Sails, men det er knapt nok noe miljø blant langturseilerene. Den hyggeligste er muligens Basewater Marina på North Shore, men man må ta ferge til byen. Her er det imidlertid mange spesialforretninger som betjener båtfolket, og de reklamerer med gratis WiFi. (Alle marinaene jeg har nevnt har også WiFi, men man betaler en relativt beskjeden avgift.) Jeg vet ikke så mye om miljøet forøvrig.
Westhaven er en enorm marina, men denne er ikke beregnet for langturseilere, selv om det til en hver tid ligger noen her. Det er ingen WiFit og ca. 30 min. å gå til sentrum. Det hele er en ok opplagsplass, men ikke et sted å bo.
Midt i sentrum har man Pier 21 og Viaduct Marina. Disse ligger fint til dersom man er hekta på byliv, og man har dessuten en utrolig samling båtforretninger i umiddelbar nærhet. Det hele er litt ”POSH” så vær beredt på å betale litt mer.

Med unntak av Auckland er det helt kurant å la båten stå på land mens man er hjemme en tur. Generelt har imidlertid New Zealandere flest båtene i vannet hele året.

top

Fiji

Fiji overgikk våre forhåpninger med god margin. Det mest skuffende er guide bøkene. Den minst dårlige er "A Yachtsmans Fiji". Egentlig er det den eneste. Den har store mangler. I Yasawa området er det bedre å bruke heftet fra the Moorings. Vi har en god del MaxSea slepestreker både fra Necessity og andre båter. Jeg kan evt. prøve å sende dem på e-mail dersom noen skulle ønske det.

Vi har følgende forslag og tips:

Begynn i Savusavu. Dette gjelder enten du kommer fra Tonga, Samoa/Wallis eller fra New Zealand. Her er innsjekkingen grei og velvillig. Det er gode bøyer utenfor Copra Shed Marina. Oppsøk Curly Carswell i Bosun’s Locker eller ombord i båten. Han har vært her i 30 år og kjenner området ut og inn. Han hjelper deg også med "cruising permit". Pass på at den dekker hele Fiji.

Savusavu er utgangspunktet for verdenskjente dykkesteder som White Wall, Rainbow Reef og the Cabage Patch. Disse ligger forøvrig alle utenfor Viani Bay. Det er mange andre steder å besøke, blant annet Kioa som er befolket av Tuvalesere.

Dersom du ønsker å besøke Lau gruppen (absolutt verd det) vil Curly kunne ordne det, evt. vet han hvem som gjør det.

I Viani Bay er det Jack Fisher som tar seg av deg. Han vet det meste om snorkling, fisking og området rundt Viani i sin alminnelighet. Han tar seg svært lite betalt for sine tjenester og er en meget hyggelig fyr. Tidligere har Jack vært skipper på en turist skonnert så han skjønner båter. Han inviterer gjerne på søndag lunsj eller på en sammenkomst rundt Kava bollen. Om han er den beste for dykking er jeg usikker på. Spør evt. Curly.

Levuka på Ovelau er den gamle hovedstaden og vel verd et besøk. Det samme gjelder øya forøvrig. Ankring utenfor byen er bedre enn sitt rykte, men man ligger litt utsatt til for vind. Det er godt hold nord for byen mellom fiskehavna og den lille elven. Husk at Levuka er innsjekkingssted så for å reise dit må man sjekke ut av Savusavu og inn i Levuka. Det samme gjelder om man skal til Suva eller Lautoka.

Den beste måten å komme seg vestover til Lautoka er via nordsiden av Vitu Levu. Curli har waypoints til salgs for en rimelig penge. De er bra, men følg med selv. Store deler av turen går man innenfor revene langs Vitu Levu. På veien finner man den gamle leprakolonien Makogai hvor det nå drives oppdrett av kjempe "clams" - mer enn en meter i diameter. Deretter Naigani som har fantastiske forhold for snorkling. Sist men ikke minst finner man Nanau-I-Ra. Her ligger det flere "resorts", flotte strender, fine turveier og mange steder fantastisk utsikt. Vi ankret på 17 o18.17’S ; 178 o12.97E . Man kan spise iland for en meget rimelig penge, og det er også en liten butikk (ikke så rimelig).

Vuda Point er antagelig stedet dersom man trenger en ordentlig marina med vann, strøm og Internet. Her samles mange langturseilere og det er mye informasjon å hente. Vuda Point er også et godt "hurricane hole" enten man har båten på vannet eller lagret med kjølen i et hull på land. På den andre siden av gjerdet er det en "resort med svømmebasseng som er vennligsinnet overfor Yachties.

Musket Cove ute på Malolo er kjent av de fleste. Stedet er flott for seilbåter og har, foruten gode bøyer, en fullgod marina. Yasawa gruppen er full av turister og som så ofte er det ikke helt uten grunn. Her finnes et pass mellom øyene sør for Naviti hvor det går Manta Rays gjennom hver dag fra juni til oktober ca. to timer etter høyvann. Det er mange flotte steder å snorkle og dykke, og Octopus resort på Waya er svært hyggelige mot Yachties.

Noe negativt med Fiji utenom alle kuppene? Man blir svært lei av å sjekke ut og inn når man forflytter seg lokalt. Ofte er ankringsstedene dårlige nær tollkontorene (det er de som tar seg av dette), og det kan være nesten håpløst å komme i land med jolla. Forhåpentligvis blir det en slutt på dette tullet i fremtiden.

top

Norge

Langturseiling i Norge – navigering i byråkrati uten kart

”Å vite hva man ikke vet er dog en slags allvitenhet” Piet Hein

Vi har besøkt mer enn 40 land under seil. Fem ganger har vi lagt opp båten og reist hjem. Det har aldri vært noe problem. I Australia, som anses av seilere for å være et vanskelig land, glemte jeg å si fra til tollvesenet at båten lå igjen alene. Jeg kaldsvettet en smule da det gikk opp for meg, men det var ikke noe problem. ”No worries mate”. Verden synes å se med stor godvilje på norske pass og norske båter. Vi har et fantastisk liv fordi det meste av verden er åpen. Og kanskje fordi vi samtidig legger igjen en god del penger de stedene vi besøker.

Så kommer jeg hjem til en annen verden. På engelske nettsteder og i seilblader ligger det advarsler mot å seile til Norge. Krav om søknader og forhåndsmeldinger har gått amok. Samtidig har en svenske fått drøyt 200.000 NOK i bot for å ha lagt igjen sin båt i Nord Norge, nøyaktig det samme som vi gjorde i Australia. En knallsterk blanding av tollvesen og UDI står bak disse aksjonene for å fjerne en potensielt innbringende seilturismen fra Norge.

Ikke bare skammer jeg meg over å være norsk. Jeg venter besøk av utenlandske seilere. Vi reklamerer for Norge når vi er ute. Det er påkrevd med litt graving i byråkratiet.

UDI

Dette organet for det norske jernteppet er første Stopp. Nettopp: Stopp. Vi er vant til å finne informasjon om slike regler på nettet. Hvis du Googler ”Cruising Permit USA” finner du svarene du trenger nær topp på første side. Australia er nesten like bra. I Norge får man bare nyhetsopplag om hvor håpløst alt er. Jeg finner faktisk ikke reglene på UDIs nettsider heller. Via ”Norwegian Cruising Guide” finner jeg den famøse forskriften til slutt. Seilere har ikke adgang til riket uten å søke fra hjemlandet to måneder i forveien. Heldigvis finner jeg ingen engelsk versjon.

Jeg tar telefonen fatt. Intet galt om representanten som svarer for en utskjelt etat. Han innrømmer at forksriften nok er litt misvisende. De fleste vil nok mene at formuleringene er feil, ikke misvisende, men det er ikke det avgjørende. De skal skrive forskriften om til høsten. Det opprører meg. Hvis den er ”misvisende”, hvorfor kan de ikke korrigere for misvisningen nå, før enda flere har forlatt farvannet? Jeg sender et referat fra samtalens konklusjoner til UDI, og under over alle undre. Dagen etter har jeg svar. De vil rette forskriften omgående, på norsk og engelsk, og legge resultatet ut på sin nettside. I skrivende stund er dette gjort (her og på engelsk her). Ikke visumpliktige besøkende kan kort fortalt komme uanmeldt dersom de anløper godkjent ankomsthavn (Port of Entry). Maksimum tid i riket er tre måneder.

Men så var det T(r)ollvesenet

Skal du finne noe på nettet så noter Tollforskriften §6.1.30 - §6.1.34. Hvis ikke, bør du være ”toll-modig”. Da er det lettere å gripe til opplysningstelefonen (03012), eller ringe til nærmeste tolldistrikt. Det viste det seg imidlertid å være vanskelig å få frem den fulle og hele sannhet. Først tredje eller fjerde gang møtte jeg en som sa det som det var. Ikke rart kanskje. De mottar neppe lovord når sannheten kommer på bordet. Jeg må selv innrømme at jeg skjøt på pianisten i mangel på tilgang til komponisten. Som vanlig sendte jeg en oppsummering til denne etat og forventet at mitt syn ville bli korrigert. Dessverre ble opplysningene bekreftet. Sitat:

En EU borger som ønsker å etterlate båten for opplag i Norge må søke det aktuelle tolldistrikt og det er som sagt ikke faste regler for dette, men det må forventes at det må stilles depositum for toll og avgifter.
Vi har ingen praksis for forhåndsgodkjenning av slike søknader.

I klartekst: En gretten tollfunksjonær i Nord Norge kan avslå søknaden selv om det er oktober og høststormene har begynt. Eller han kan kreve en absurd sum opp til mva verdien i depositum. Tolldistriktene er dømmende og avstraffende myndighet, med vide fullmakter og svært uklare lover. Du kan ikke avklare dette på forhånd. Hva som skjer med borgere som ikke kommer fra EU har jeg enda ikke funnet helt ut av.

Jeg vet av erfaring at det finnes mange hyggelige og hjelpsomme tollbetjenter i Norge. Men jeg vet også at det finnes avskygninger som ikke har noen av disse egenskapene. Det er meget skremmende at de sitter med slike fullmakter.

Tollvesenet er for øvrig ganske fornøyd med følgende utslag av forskriftene, sitat:

For en EU borger vil det være mulig å ha en seilbåt midlertidig i Norge i ett år med mulighet til å forlenge tiden med ett år dersom det søkes om det FØR ett års fristen er ute.

Det er flott: Så kan UDI kaste deg ut etter 3 måneder og trollvesenet innkreve mva. Tollvesenet har bekreftet at de ikke ønsker å vurdere sin egen praksis mot UDIs.

I praksis:

Helt nylig var jeg med min engelske svoger fra Strømstad til Tønsberg i hans britisk registrerte seilbåt. Han kunne tenke seg å legge båten i Norge over vinteren, og jeg kunne tenke meg å se ”innmeldingen” i praksis.

Med norske tollere i tankene ville vi formalisere prosessen, og ønsket klarering før vi forlot Strømstad (Port Clearence). Vi ringte ”tullen” og endte raskt i et sentralisert kontor antagelig i Stockholm. Interessen var null. De hadde ikke tatt seg av lystseilere siden de hadde skrevet papirer for en amerikansk båt som visstnok var fullastet med sprit. ”Talk to the police”. Polisen hadde samme holdning, men de stemplet passet til min svoger. Det beste beviset vi kunne finne for båten var kvittering fra marinaen i Strømstad. De forklarte samtidig at forholdene i Norge var dyre og kaotiske, og at det var bedre å overvintre båten i Sverige.

Det tok jo ikke mange timer å komme seg til Tønsberg. Min svoger grep til telefonen til norsk tollvesen, først i Kristiansand (de dekker vissnok Vestfold), så i Sandefjord. Det er mulig de noterte navn på båten, men ellers var det ingen interesse. Var det ikke noe mer som burde gjøres? (min svoger hadde jo hørt historiene og ville nødig ha problemer). Tolleren svarte ”I don’t know really, but I suppose you could call the police”. Han oppga deretter et telefonnr som viste seg å være feil.

En uke senere er han fortsatt i tvil om hvilke regler som gjelder, og føler seg ikke trygg ut over tre måneder. Den båten havner definitivt i Sverige.

Konklusjoner

  • Tre måneder i Norge er intet problem dersom man har visumfritak i Schengen/Norge.
  • Jeg ville selv ikke tatt sjansen på over tre måneders opphold dersom jeg var utlending.
  • Fra min synsvinkel har Norge den dårligste service og mest uklare regelverk av alle land vi har besøkt med mulig unntak av Indonesia.
  • Sammen har UDI og Tollvesenet en unik evne til å stanse utenlandsk seilturisme i Norge.
  • I denne sammenheng skammer jeg meg over å være norsk.

Etterord:

Jeg ser frem til å reise tilbake til Necessity i Britisk Columbia. I Canada benytter man ett telefonnr for toll og immigrasjon. De gav meg raskt bekreftelse på at båten kunne bli liggende noen måneder mens jeg var hjemme, samt et referansenr. for saken.

Og Norge taper ansikt og betydelig summer. I Karibia viser undersøkelser at langturseilere samlet legger igjen mer penger enn cruise turismen på store skip.

God tur

ps

Uansett hvor de kommer fra skal utenlandske båter ha en "Seilingstillatels" ("Cruising Permit"). For besøkende som ikke trenger visa (de fleste) skal tillatelsen utstedes av politiet på vegne av UDI ved ankomst. Men hva er en slik tillatelse og hvordan ser den ut? I noen land må man spesifisere hvilke havner som skal besøkes. Noen steder er det bare en bekfreftelse på at man kan seile i landet.

Jeg har spurt UDI som har skrevet forskriften. De ble meget forvirret over spørsmålet. De har ingen ide om hva det faktisk er! De trodde kravet kom fra "departementet", men visste ikke hvilket departement (UDI ligger under flere). De foreslo å spørre politiet. Jeg spurte ved et par offisielle ankomsthavner. Heller ikke der hadde de noen anelse om hva det faktisk er. Som det fremgår av historien over om min svoger (over), foretrekker politiet å benytte telefonen.

Det synes som UDI, som i mange sammenhenger krever at besøkende selv setter seg inn i reglene, ikke selv har noe bekgrep om hva reglene faktisk er. Den tiden da Norge hadde en av verdens mest profesjonelle forvaltninger er over. Turistene vegrer seg for å komme.

ds

top