Home
Fra forpiggen:
Johans opplevelser og
inntrykk fra sin første
langtur

På denne siden vil jeg, Johan M. Larsen skrive litt om hva som skjer på denne turen og legge ut bilder fra ulike situasjoner og steder. Jeg er med på langtur for første gang og for meg vil mye være nytt og spennende selv om det kanskje er en selvfølge for andre her på båten.

Født sjømann?

Mine første sjømannserfaringer fikk jeg alt sommeren 1978 i Lillesand. K111 var navnet på farfars snekke og den ble flittig brukt i skjærgården på Sørlandet Det har alltid vært fint å komme til Lillesand og ut på sjøen der.

Det var forøvrig også derfra en av mine oldefedre hadde sitt utgangspunkt for sitt sjømannsliv. Tankene mine går stadig tilbake til sjømenn både på far- og morsiden når jeg nå har lagt ut på min seilas. Uten sammenligning forøvrig.

Etter båterfaring fra Lillesand har jeg også fått diverse andre erfaringer med båt og sjø på ulike måter og i båter av ulik størrelse.

Nå er det på S/Y Necessity jeg skal gjøre nye erfaringer og helt sikkert nye blemmer. Heldigvis er jeg sammen med dyktige folk og er i trygge hender. Ferden startet i Singapore 23. februar og kursen går nordøstover.

Førstereisgutt

Med bagen på skulderen har mange sjømenn tatt farvel med venner og særlig familie opp gjennom tiden som har gått. Mange kom rett fra mors trygge omsorg og ut blant hardbarka sjøfolk. Jeg fikk smake på noe av det samme etter å ha bodd 3 uker hjemme med godt stell, mat og omsorg av mamma og pappa. Godt å vite at de stiller opp uansett hva det måtte være.

Forpiggen

Båten jeg er på har 2 lugarer. Jeg har installert meg i forpiggen. Dvs den lugaren som er helt foran i båten. Der har jeg to skap til private ting, bøker og klær. Under sengen ligger ekstra seil og ulikt utstyr som vi kan komme til å trenge. Skapene er også fylt opp av ting som redningsvester, varme klær, medisiner, klatreutstyr, dykkerutstyr, verktøy osv. Men det er ikke mye jeg trenger av klær og jordisk gods på denne turen så jeg klarer meg godt med skapplassen min.

Navigare vivere est. - Å seile er å leve.

Dette blir man minnet på hver dag her ombord. Det er nemlig teksten som står på koppene vi drikker kaffe og te av. Og det er jo ikke sjelden noen ombord tilbyr seg å koke en kopp med drikke. Før frokost pleier vi som regel å ta en kaffe og en kjeks. Så lager vi frokost etter det. Ganske behagelig. Man kan sikkert si mye om utrykket Navigare vivere est, men å seile langtur er i alle fall lite stress.

Johan 03.03.09

Til toppen

Havblikk

«Stilla var det verste ved seilingen,» skal min tippoldefar ha sagt en gang. Da han for over 100 år siden seilte lange havstrekk med last som skulle fram til ulike havner verden over var det en fordel med mest mulig framdrift. Å bli liggende stille ville selvfølgelig føre til at man kom seinere fram, samt at det nok tæret på provianten og til tider sikkert på humøret også.

Slik er det ikke med S/Y Necessity og mannskapet her. Det er få ting vi må rekke, vi har ikke last vi skal selge eller en reder som venter på resultater. Sånn sett vil ikke noen dager vindstille gjøre oss noe. Likevel liker vi best at det er god seilvind mens vi er utpå havet. Vi liker at det skummer for baugen og at båten går i en 7-8 knop. Men hvis vi havner i «stilla» har vi, i motsetning til de virkelige sjømennene for over 100 år siden, motor vi kan starte opp.

Ankring

Å kaste anker utenfor en tilsynelatende ubebodd øy med hvite strender og koraller hører til manges drømmer. Det får man oppleve på seiltur i Sørøstasia og det er flott å kunne stupe rett uti krystallklart hav to sekunder etter at man har krøpet ut av lugaren.

Men det er ikke alltid der er sånne idyller man får mulighet til å ankre opp i. Vi har også ankret opp i enorme containerhavner der det lastes og losse dag og natt samtidig som los- og slepebåtene går i skytteltrafikk. Eller vi har latt båten ligge i elver der heller ikke vannet har fristet til morgenbad. Etter mange sånne ankerplasser kan det være godt å komme inn i marinaer med restauranter, dusj og svømmebasseng. For ikke å nevne golf-, tennis og badmintonbaner, kino og Internett. Forandring fryder og på denne turen opplever man mye forskjellig.

Nattevakt

Men vi ankrer ikke opp hver kveld heller. Noen ganger trenger vi å legge bak oss lengre strekninger, og det betyr seiling om natten. Men selv sjømenn trenger søvn, så vi må bytte på å sove og være våkne. Det er særlig andre båter vi må være oppmerksomme på når vi har nattevakt. De fleste båter har selvsagt lanterner/lys slik at de kan bli sett. Og alle store skip er utsyrt med et AIS-system som gjør at vi «ser» dem også på våre digitale kart. Systemet hjelper oss å beregne når og hvor de vil passere oss. Det er fint fordi det kan være vanskelig å bedømme fart og avstand i mørket.

Men ikke alle båter har lanterner. Det kan særlig gjelde små lokale fiskebåter. Heller ikke tømmerstokker som flyter i vannskorpen har lys på seg, og de er rett og slett umulige å se. Av og til smeller det i skroget og kan bare håpe at det ikke har skjedd større skade. Særlig på strekninger der store elver renner ut i havet har vi hatt noen kollisjoner med tømmerstokker. Men det har heldigvis ikke gjort skade på båten.

På nattevakt må man selvsagt også følge med på kartet og båtens kurs samt at seilene står bra. Men det er likevel god tid til å lese, skrive eller tenke. Med en klar stjernehimmel eller fullmåne er det lett å la tankene sveve. På S/Y Necessity har vi vakter av tre timer. Det betyr 2 vakter hver natt hvis vi er to personer ombord. Skal vi fram på dekk binder vi oss fast og vi bruker selvsagt redningsvest. Det er jo aldri lurt å falle over bord, men enda verre hvis den andre på båten sover og det er mørkt.

Johan 23.03.09

Til toppen

Ferskvann

Vi omgir oss meg saltvann hele tiden. Det er friskt og godt å bade i, men vi er fortsatt avhengig av ferskvann, den livsviktige ressursen.

På Necessity har vi en «watermaker» som lager ca. 5 liter drikkevann på en time. Den gjør altså saltvann om til veldig godt drikkevann. Den bruker endel energi, så det er særlig når vi går for motor vi setter igang «watermakeren.»

Båten har en ferskvannstank på ca 450 liter. Den fyller vi opp så ofte som mulig når vi er steder som tilbyr ferskvann. Dette vannet brukes til matlaging, kaffe- og tekoking, oppvask, klesvask og kroppsvask. Er det langt mellom påfyllingsmuligheteene må man være litt forsiktig med vannforbruket. Men skipperen på Necessity har laget en genial innretning: En takrenne henger på siden av soltaket og når det regner vil vannet gå ned i vanntanken via en hageslange. Så da er det bare for mannskapet å sørge for at innretningen er på plass når en tropisk regnskur skyller over oss.

For fulle seil.

Det vanligste er at vi seiler med to seil, storseil og genoa/fokk . Men med lett medvind har vi mulighet til å heise intet mindre en 190 kvm seil. Det vil si to seil foran masten, genoa og gennaker, på hver sin side båten og i tillegg storseilet. Da får båten god framdrift og seilingen blir en fryd.

Seilmaker

Selv om seilene i utgangspunktet er ment å tåle mye vind og hard seilføring skjer det av og til at de går i stykker/revner. Vi opplevde at lommene til to av spilene i storseilet gikk i stykker her en dag. Da er det ikke annet å gjøre enn å finne fram nål, tråd og god fantasi. En trøst kan kanskje være at dette ikke bare skjer på Necessity, men på alle båter og til alle tider. For sjømennene hundre år tilbake gikk nok mye av tiden med til å fikse seil. For oss har det bare ført til en ekstra kveldsaktivitet og bekreftelse om at vi ikke har ti tommeltotter og helt tomme hoder.

Erfaringsutveksling

Å seile over en lang periode og lang strekning fører til at man treffer mange andre seilere som er ute i samme ærend. Noen skal samme vei og andre kommer fra der du skal. Atter andre har seilt der du skal mange ganger før. Erfaringsdeling om vær, vind, ankringsmuligheter, påfyll av vann og diesel, inn- og utsjekkingsmuligheter og ellers tips om fine steder og spennende opplevelser utgjør en stor del av samtalen når man treffer andre seilere. På yatchklubber, på besøk i en båt eller over ripa utveksles gode råd og viktig informasjon. For ikke å si mange skrøner med ulik grad av troverdighet..

Flyvefisk

Flyvefisk og delfiner er fascinerenede skapninger. Vi har bare hatt besøk av noen få delfiner, men flyvefisk ser vi ofte. Fascinerende skapninger som sprer glede ute på de store hav der de suser avgårede like over havflaten før de dukker ned igjen. Bare synd for de som ikke ser båten vår og lander på vår tørre dekk.

Johan 28.04.09

Til toppen

Orkan

Det er plutselig vindstille. Vi hører rop om hjelp i det fjerne, men det er lite vi kan gjøre. Vi opplever orkanens øye og vinden vil komme tilbake fra en annen retning om ikke lenge. Du føler deg maktesløs.

Like før har vi opplevd at vindmåleren viser over 70 knop, vi har sett andre seilbåter bli sendt opp mot land, tønner fra fiskeoppdrettsanlegg har nærmest rullet forbi deg i vannet mens ting har fløyet gjennom luften. Necessity har flyttet seg mange hundre meter, men ungått klippene.

Orkanens øye gir oss ikke mye tid og snart er vindene tilbake. Igjen «koker» det inne i den lille bukta vi har søkt ly. Necessity henger fast på ankerene og vi klarer oss gjennom andre del av orkanen også.

Vi setter jolla på vannet for å se hva vi kan gjøre for felleskapet. Alle de tre andre seilbåtene har vært på land. En båt har kommet seg løs uten større synlig skade, en båt har kommet seg løs med mye skade, mens den siste båten ligger knust i fjæresteinene med mannskapet sittende på land Necessity innkvarterer de skibrudne.

Neste morgen kan vi skue utover havna. Det er som å være midt i en krigssone. Våre tanker går til alle som har mistet hus, hjem, familie og venner.

Skipper Mack.

Det er ingen tvil om at crusinglivet byr på utfordringer. Som skipper og ansvarlig for en skute er det mye å tenke på. Skipperen på Necessity har mengder av erfaring. Med kunnskap om alt fra vær, vind, kommunikasjon, ankring, navigasjon, elektronikk, til geografi, historie og politikk er det umulig å ikke bli klokere av å være ombord. Necessity er en båt man kan føle seg trygg på. Med skumle værmeldinger kombinert med ønske om å komme nordover har Jan Fr. Mack vist utrolig dømmekraft og kloksinn. Vi var godt forberedet under orkanen og gjorde mye riktig. Forberedelse både mentalt og praktisk kombinert med litt flaks gjorde at Necessity fortsatt kan seile. Æren går til seilende Mack.

Avmønstring.

Etter tre måneder som mannskap på denne skuta ser jeg tilbake på mange opplevelser. Jeg kan nevne i fleng; solnedganger over små øyer, bading i åpnet hav, morgenbad med påfølgende kaffe og kjeks, hard seiling med bidevind (vinden forfra), lett crusing med vinden bakfra og 190 kvm seil, orkan, dykking, grunnstøting, møte med andre seilere og lokalebefolkning, fjellturer, huleturer og byturer. Jeg har tatt til meg så mye kunnskap og erfaring jeg bare kan fra tiden her på Necessity.

Men Jan Fr. og undertegnede er forskjellige, og alt før orkanen Emong kom over oss medelte jeg skipperen at jeg ønsker å mønstre av. Subic Bay ble mitt siste havneanløp med Necessity

Jeg takker Jan Fr. Mack for at han har innlemmet meg i crusinglivet og all erfaring han har delt med meg. 3 måneder på Necessity er en opplevelse jeg ikke for noe ville vært uten. Igjen tusen takk.

Johan 11. mai 2009

Takk for turen

Til toppen